Markedsprediken i Pajala år 1856.

Nr. 3 B.  Tredje søndag i advent.

De friske trenger ikke til læke, men de som har ondt. Matt. 9, 12.

Således svarte Jesus nogen fariseere som ikke likte at Jesus gikk inn i en tollers hus og sat til bords med ham. Når fariseerne så at Jesus hadde vennlig omgang med tolleren, som var av et dårligt folkeslag og av lav ætt, så gikk dette dem inn på æren, og de måtte spørge Jesu disipler: Hvorfor æter eders mester med tollere og syndere? Det vil sige: det sømmer sig ikke at du æter med så dårlige mennesker, smuglere og store syndere; det sømmet sig bedre at du åt med oss, som er dydige mennesker og uten synd. Men Guds Sønn kan ikke æte med fariseerne, for han er bare kommen til verden for synderes skyld. Guds Sønn er ikke kommen for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. Han æter hellere med tollere og syndere, for de må elske ham, når han fornedrer sig således, og sitter til bords med så dårlige mennesker. Men farisæerne har ingen synd, og Guds Sønn har ikke kunnet gjøre dem någet godt, som de skulde elske ham for. For bare den hvem mange synder er forlatte, elsker også meget. Men farisæerne har Guds Sønn ikke kunnet forlate en eneste synd, derfor har de heller ikke nogen kjærlighet til ham, omennskjønt farisæerne selv mener at de er Jesu beste venner, og krever at han skal komme og æte og drikke med dem. Men hvorledes kan Guds Sønn æte med farisæerne, som er hederlige, dydige og syndefrie mennesker? Nei, Guds Sønn har intet å gjøre med dem, for de er friske, og trenger ikke til læke. Men de blinde stakkare, de halte, de vanføre, de spedalske og de fattige i ånden, de trenger til læke. De er de syke, som Guds Sønn er kommen for å hjelpe. I farisæernes gjestebud finnes ingen syke, der er bare friske folk, som har god matlyst og stor mage, som det går megen lækker mat i, som er istand til å prate dyktig og opvarte og drikke rom, punsj og brennevin. I farisæernes gjestebud finnes nådige brennevinshandlere, som skjenker de tørstige drakegift, og trøster djevelens korsberere, så de lettelig skal formå å bere djevelens kors, og glede sig i den onde ånd. Når den onde ånd fyller hjertet, så formår djevelens barn lettelig å bere djevelens kors. I fariseernes gjestebud finnes også kristelige mel handlere, som til overpris hjelper sin næste i legemlig henseende. Denne slags kristelige melhandlere viser sin kjærlighet til næsten med det, at de tar des høiere pris for sin vare, des større nød næsten er i. Disse kristelige melhandlere håper vel å få høre dommeren sige til dem på dommens dag: «Kjære kristne, jeg var hungrig, og I gav mig å æte; jeg var tørstig, og I gav mig å drikke; jeg var nøken, og I klædte mig; jeg var syk og i fengsel, og I kom til mig». I farisæernes gjestebud finnes også åndelige kvakksalvere, som Leker samvittighetens sår med sorgløshet ens plaster, og Sandane syke som har fått sorgløshetens plåster av de åndelige kvakksalvere, trenger ikke å gå til den store Israels læke; for de er blitt friske ved sorgløshetens plåster, og trenger ikke til læke. I farisæernes gjestebud finnes også måteholdne drankere, der finnes også dydige horebukker og horer, der finnes også andektige bedere, som roper: «abba, kjære djevel!» Der finnes også trofaste kortspillere, som trofast arbeider til djevelens ære. De har alt for lenge siden gjort bot, og må ofte våke inntil midnatt, og stundom inntil morgenen, for at nådetiden skal gå des snarere. De har alt for lenge siden gjort bot, og trenger ikke mer om å ha nogen omsorg, hverken for sin egen eller næstens sjæl. Det er således intet under at de kommer i tanker om hvorledes de best skal kunne fordrive nådetiden. Kortspill er jo et lett arbeid, og med det kan disse djevelens troe arbeidere best fordrive nådetiden, inntil djevelen kommer og henter dem. Og jeg kan efter Guds ord trøste eder med det, I djevelens tro arbeidere, at snart kommer djevelen og henter eder herfra, og så skal han nok redelig betale eder lønnen for eders store møie. Jeg tror djevelen ennu har så stor kjærlighet til eder, at han selv vil spille gloende kort med eder i den evige bolig, hvor I evindelig får nyte alle djevles venlige omgang, likesom I i nådens tid har vært i god forståelse med dem. Tak dog ikke på eder unødig sorg, om nådetiden synes eder alt for lang; for gammel-Erik kommer nok snart og henter eder herfra. Vær bare like tro mot ham heretter som hit inntil, så kan I være forvissede om, at gammel-Erik er nok like trofast, for han har en gloende kjærlighet til eder. I fariseernes gjestebud finnes også spillere og dansere, som spiller og danser til djevelens ære. Alle disse her nevnte er friske mennesker, og trenger ikke til læke.

Om disse skal vi i denne stund ved Guds nåde tale utførligere. Men først vil vi bede til den store Israels læke, for de få som er blitt syke, at han vilde forbinde deres sår og læke deres sykdomme. Åpn, Herre Jesus, alle blinde stakkares økte, slipp de stummes tunge løs av djevelens lenker! Løslat, o Herre Jesus, alle vantroens fanger, trøst de angrende og sørgende sjæle, fyll deres hjerter med den Helligånd, og lat deres tunge utbryte i lov! Rens de spedalske, helbred de halte stakkares føtter, så de må kunne gå på den smale vei! Lat ditt evangelium bli prediket for de fattige, inntil verdens ende, og hør de bedrøvedes og i tvil ned-tryktes sukk! Fader vår, og så videre.

Evangelium Matt. 11: 2—10.

Efter det opleste evangeliums veiledning vil vi i denne stund ved Guds nåde, se på nogenslags friske mennesker, som ikke trenger til læke. Men vær nu stille, alle I blinde stakkare, alle halte, alle døve, spedalske og alle fattige; vær nu stille, så deres andakt ikke skal forstyrres. De friske kan ikke tåle at de blinde, halte, døve, spedalske og alle tiggerne roper: Jesus, Davids Søn, forbarm dig over oss! De friske kan ikke tåle at de syke påkaller den store Israels læke. De tåler heller ikke at en sjæl som er renset fra spedalskhet, skal komme og prise Gud med høi røst. De tåler heller ikke å høre at Jesu disipler roper: «Hosianna, Davids Søn!» når ærens konge kommer til dem. De friske kan ikke fatte at det skal finnes nogen syke, som skal rope til den store Israels læke om hjelp, eller at en renset sjæl skal bli så grepen, og få sådan kraft til å takke, at han kommer og priser Gud med høi røst. Alle friske farisæere blir også vrede, når nådebarnene i tempelet roper: «Hosianna, Davids Søn!» Farisæerne tenker således: i kirken skal alle være stille, ingen får forstyrre de andres andakt. Men kan vel nådebarnene være stille, når de ser at herlighetens Herre, Sions konge, kommer til dem? Jeg tenker at de må rope av bare glede, og gråte av kjærlighet, når Sions konge vil være så nedlatende og komme til dem. Om det enn ikke sømmer sig for dem å sette sig i lag med farisæenne i kirken, så tenker jeg likevel at selv fra gangen ser de Sions konge, snarere enn farisæerne, og da kommer de likefrem med magt til å rope av glede, når de ser at nu kommer Sions konge til dem. Men alle farisæere i kirken blir vrede for denne roping. Det er en fæl roping i deres øren. Når nådebarnene roper med høi røst: «Hosianna, Davids Søn!» så sier fariseerne: «hvad er dette for kattemål?» Men hvad for hyling er det farisæerne får høre i helvede ? Der får farisæerne hyle med helved ulven. Disse farisæere, som ikke tåler å høre nådebarnenes rop, de er de friske, som ikke trenger til læke. Ikke trenger de nådige brennevinshandlere nogen læke, ikke trenger et visst slags kristelige melhandlere nogen læke, ikke trenger de åndelige kvakksalvere nogen læke. De er selv læker, og kan ikke tåle at nogen skal komme og formane dem til omvendelse. Ikke trenger kalasholderne nogen læke, ikke trenger de lækre fråssere nogen læke, ikke trenger de måteholdne drankere nogen læke, ikke trenger de trofaste kortspillere nogen læke, ikke trenger de dydige horebukker og horer nogen læke, ikke trenger de glade spillere og dansere nogen læke. Alle disse nevnte er friske folk. De er aldrig blitt så blinde at de skulde ha trengt å kjøpe sig øiensalve. De ser så godt i fornuftens lys, hvor veien til himmelen går. Vi ser da, at Paulus har  løiet, når han skriver at det naturlige menneske fatter ikke de ting som hører Guds ånd til; ti de er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne dem, ti de bedømmes åndelig. Men farisæerne ser nok, i fornuftens lys, hvor veien til himmelen går, og de trenger ingen veileder, for djevelen leder dem på den vis på fortapelsens brede vei, som er meget lettere enn den smale korsets vei, som alle kristne må vandre på. Den brede fortapelsens vei er morsommere for kjød og blod, for den smale vei er tung og møisommelig for kjød og blod, og det er ikke just mange vandrere på den vei. Men på den brede vei er en utallig hop medvandrere. Der løper de som berer djevelens navn, omkapps til helvede, der sitter herrer og halvherrer i prektige sleder og kjører med dyktig fart til helvede, der kjører de nådige brennevinspatroner og kroverter til helvede, der kjører de kristelige melhandlere, som tar overpris, til helvede, der kjører de sorgløse prester og viser det blinde folk hvor veien til helvede går, der kjører de barmhjertige kalasholdere til helvede, der kjører de lekre fråssere og de måteholdne drankere til helvede, der kjører de trofaste kortspillere til helvede, der kjører spillerne og danserne til helvede, der kjører farisæerne og de skriftlærde til helvede, der kjører alle verdens venner til helvede. For Jakob skriver at verdens venskap er Guds fiendskap, og Frelseren sier: Ve eder når alle mennesker taler vel om eder, ti I har fått eders løn! Disse friske mennesker er aldrig blitt døve. Om de ikke kan høre Guds røst i ordet og samvittigheten, så har de nok derfor åpne øren for verdens rop. De hører nok derfor hvad verden roper til dem: «kom hit og dans i silkeklæder og på roser! Kom hit og hor med djevlene». Det hører de nok, når djevlene hvisker i deres øren: «Kjære Jesu venner! hor med oss! Gud tar ikke det ille op at du horer med oss, når du bare trolig velsigner dig, når du går til sengs. Det er nok at du av og til leser Guds ord og går stundom i kirke, og til Herrens nattverd en gang eller to om året. Dersom du enda dertil er flittig til å lese og gå i kirke og til alters, så står det så meget bedre til med dig, og du blir da uten tvil salig». Således prediker alle djevler, og således tror alle djevelens træler. Disse friske mennesker er aldrig blitt halte. De har ennu så friske føtter, at de er istand til å danse, når djevlene spiller. Disse friske mennesker er aldrig blitt spedalske, de er helt rene, de har gullhjerte i barmen, og med sorgløshetens plåster læker de alle samvittighetens sår. Disse friske mennesker er ennu ikke blitt fattige, så de skulde trenge om å tigge om nåde. De har ikke gjort urett imot någet menneske. De gjør heller ikke urett når de smugler. De sier: Dette er ikke tyveri. Det er øvrighetens skyld, som giver så streng lov, at vi ikke får ta så stor vinning på vår vare, som vi hadde lyst til. Er det vår skyld at øvrigheten har givet så streng lov? Farisæerne synes at de andre bare gjør forsetlige synder, men farisæerne selv gjør ikke annet enn skrøpelighets synder. Når de smugler, så er det skrøpelighets synd; når de spiller kort, så er det skrøpelighets synd; når de horer, så er det skrøpelighets synd; når de lyver, så er det skrøpelighets synd; når de tar overpris, så er det skrøpelighets synd; når de forlyster sig på forfengelighetens marked, så er det skrøpelighets synd. Om enn farisæerne øiensynlig lever i alslags verdslig forfengelighet, i kjødets lyst, øinenes lyst og i livets hofferdighet, så gjør de likefullt bare skrøpelighets synder. På den måte er farisæerne istand til å le, når de burde gråte.

Men ve eder som nu ler, for I skal engang gråte. I skal engang få se hvem I har gjennemstunget, når denne dyrebare nådetid får ende, og det uskyldige Guds Lams blod, som i bar trådt under føtter, begynner å brenne eders samvittighet, dersom I ikke i nådens tid begynner å rope så sterkt til Gud, at ropet høres fra helvedes avgrunn, like til himmelen. Ellers skal I engang få høre disse skrekkelige ord av den rettferdige dommer, hvis vrede I har pådraget eder: «Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler». Der får I danse med djevlene. Der får I svømme i ildsjøen, hvor eders orm ikke dør, og eders ild aldrig skal utslukkes. Men hvis her finnes en sjelden en som er syk, som trenger til læke, han gå til den store Israels læke, som læker allehånde sott og sykdom, så som han i dagens evangelium vitner om sig selv, at ved ham får de blinde sitt syn, og de halte går, de spedalske renses, de døve hører, de døde opvekkes, og evangelium predikes for de fattige. I syke, som har funnet hjelp hos den store Israels læke, og har fått tvætte eder i Lammets blod! Kom i hu, at det er en dyrebar nåde som er vederfaret eder. Takk Gud med den spedalske mann, som blev renset! Takk Gud med høi røst for den uforskyldte nåde, at I har fått tvætte eder rene i Lammets blod. Og så som Jesus har lovt, skal I daglig ved troen få holde nattverd med ham her. Ved troen får I daglig æte og drikke med ham, og i ærens rike får I holde den store Herrens nattverd med ham, og I får danse på himmelens gull gulv, når Lammets bryllup begynner. I skal på Sions berg få synge den nye sang, og lovprise det slaktede Lam evindelig og alltid. Amen.